Rita Gørild Næssan

Kjære Rita, Jeg husker deg spesielt godt fra den tiden mamma levde. Hun snakket om deg og Leif med så mye varme og kjærlighet. Jeg husker godt de fine stundene vi hadde sammen med dere, alltid mye kjærlighet og latter. Glad er jeg for at dere nå får være sammen igjen. Jeg er sikker på at vi alle er en stor familie, og at vi på sett og vis kommer hjem når sjelen vår vandrer videre fra denne jorden. Kjære Rita, du var en så fin sjel for meg og så mange andre.

Minneord for tante Rita Så kom den triste meldingen om at du er gått bort. Det satte i gang mimretanker som vandrer tilbake i tid og igjen forover til nå. Jeg bruker å si om meg selv at jeg har god glemsk og husker ikke først gangen jeg møtte deg, men lita jente var jeg. Dog husker jeg at jeg fulgte etter deg og onkel hvor dere enn bodde. Først Ekkilsøy, så Dalholen/Folldal, Ask, Kvernberggata, videre til leiligheten dere flyttet til i Hønefoss og så til slutt til Hvelven. Jeg har så fine minner fra besøk hos dere. Alltid møtt varmt velkommen med smil og klemmer. Alltid nybakte rundstykker ja. To som sto på trappa og vinket på gjensyn da vi dro etter besøk, helt til vi ikke så hverandre. Detaljer som lager smil når jeg tenker tilbake. Alltid lun stemning rundt bordet. Det slo meg selv som lita jente, den helt spesielle stemningen i hjemmet deres. En atmosfære av ro, harmoni, tryggheten i rommet, tonen mellom dere alle, den gjensidige respekten og kjærligheten. Å vokse opp slik, gir sterkeste grunnmuren for livet. Familien først, alltid for deg og onkel. Disse ordene er for deg, men dere to var så knyttet sammen at dere for meg blir ett. Næssan klanen kalte du dere. Selv følte jeg og føler at jeg også er en del av denne. Når en generasjon knytter så sterke bånd, smitter det gjerne over til neste også. Etterhvert fulgte mine barn med og de har med seg fine minner om dere. Da Even gikk på Ringerike folkehøgskole fulgte du ivrig med. De gangene lokalavisa dekket stoff fra skolen, klippet du ut og sendte til oss. Så omtenksomt. Viser hvor engasjert du var i alle, også i den utvidete familien. Mange telefonsamtaler har det vært og dere fulgte godt med. Minnes samtaler med oppriktig interesse og omsorg, når hendelser i livet jeg kunne vært foruten skjedde. Håper jeg fikk formidlet hvor takknemlig jeg var for de stundene. Jeg minnes deg som en klok, vis, ressurssterk, omsorgsfull og ivrig samfunnsengasjert kvinne, tante Rita. God til å inkludere og jeg føler for å nevne et eksempel til, på det. Vårt barnebarns mor som bor i Arizona falt sånn for dere, da du og onkel var i Trøndelag i en familiebegivenhet. Dere favnet henne og møtte henne som et nært familiemedlem. Da onkel skulle feire 85 årsdag var Ashlee og Aiden her og de ville veldig gjerne være med og møte dere igjen. Og det gjorde de. Siste gangen jeg besøkte deg bodde du på omsorgssenteret. Du var noe preget av sykdom da og kanskje husket du meg ikke helt til å begynne med. Da jeg kommenterte så fint bilde det var av deg og onkel på veggen, ble smilet ditt bredere. Niesen ja, familie. Selv om du var preget av sykdom, fløt samtalen så lett og fin. Så fin en skravlestund. Nå er du og onkel forent igjen. Hvil i fred kjære deg.

Takk, mor! Du sammensatte, sterke sjel i livets bratte renn! Du børstet av deg støvet og kom deg opp igjen Striskjorte og havrelefse blir det vanligvis Græte følger kjætelete, blesten følger bris. Man må jo ikke gi seg, livet gir en sjelden grid Ting må gjøres helt og holdent, med fynd og klem og flid Nøyaktig og med grundighet, så godt man bare kan Det slumsete og slurvete, nei, dét er lyst i bann! Du ga oss hjelp og råd etter aller beste skjønn Jeg er så stolt og glad fordi jeg er din eldste sønn! Vi savner deg så fryktelig, for sammen med vår far Var du klanens ryggrad - uansett hvorhen det bar. Her er det tomt og tåkete, nå er det vanskelig Mor, hva skal vi gjøre, kjære mor, hva skal vi si? Du hadde dreis på tingene, du ga oss trygge kår Takk for alt du ga oss, du kjære moren vår!

Et sterkere menneske er vanskelig å møte på. Godheten og jernviljen din har smittet over på hele familien. Selv husker jeg hvor kunstnerisk og kreativ du var, og at jeg og Magnus fikk lov til å være med deg og male. Du har kjempet så hardt, så lenge nå, du har nektet å gi slipp på humoren din eller din kjærlighet for familien, uansett hvordan tilstanden din var. Du har levd et langt, godt liv og blitt en fantastisk kjerne og inspirasjon for familien don. Endelig får du hvile!

Takk for alt du har vært for så mange. Takk også for hva du har gjort med oss, Rita. Jeg ser så mye av deg i barna dine. Du var et samlingspunkt. Jeg traff deg første gang i kvernberggata. Det var litt vanskelig å gjøre et godt inntrykk samtidig med at hunden deres, Marco, luktet meg i skrittet. Men du tok meg inn og jeg ble presentert med en dag med et sammenhengende matgilde. Der lunsj ble etterfulgt av kaffe og vafler, påfølgende middag, dessert og igjen mere kaffe og kaker. Og.slik fortsatte du også så ofte femover. Og vi kom for å være sammen med dere og hverandre. Samlet over mat og gode ord. I etterkant har jeg tenkt på hvordan du da og siden sto på for å samle oss og vise oss omsorg og kjærlighet. Du var raus med omsorg. Det vanket ofte et godt ord når man sto forran noe som skulle overvinnes eller med ros når vi hadde oppnådd noe. Du brød deg på en empatisk og imponerende måte slik at man følte seg ivaretatt rundt deg. Du hadde også.en stå-på evne, en impulsivitet og en drive som var imponerende. Trolig var det også et resultat av den du var og dine erfaringer gjennom et langt liv. Takk for at jeg fikk lov til å lære deg å kjenne. Du var et godt menneske som satt et positivt avtrykk etter deg med din lange og rike liv. Hvil i fred, Rita

Rigmor og jeg ser med takknemlighet tilbake på de mange årene vi fikk kjenne Rita og minnes hennes lyse sinn og ukuelige optimisme. Hun var familiens samlingspunkt og benyttet enhver anledning til å feire små og store merkedager etterhvert som barnebarna vokste i antall og alder. Hvil i fred!

Kjære mor Det er vanskelig for meg dette, å miste deg. Du har jo alltid vært en viktig bærebjelke i mitt liv. Nå er det som om en del av meg er borte. En viktig del. Du etterlater deg et stort tomrom, kjære mor. Jeg tenker at du er på et fint sted sammen med far nå. Et sted der moren din også er og alle de du har vært glad i som forlot denne verden før deg. Ingen lever evig, selv ikke du, viste det seg, selv om du var sterk til det siste. Selv om tapet av deg er stort, lever du videre gjennom minnene vi skapte sammen. Du har betydd så mye for så mange, ikke bare for familien som var din største stolthet, men også for det imponerende nettverket av folk som ingen andre enn du hadde oversikt over. Familien var det aller, aller viktigste for deg. Du var alltid der for oss, tilgjengelig, nysgjerrig, oppmerksom og interessert. Det var viktig for deg å være der for familien, og ikke sjelden kastet du alt du hadde i hendene for å støtte dine nærmeste. Det gjorde du med den største selvfølge. Vi var så heldige vi som var under dine vinger. Hatten tas av og luggen sveiper i gulvet. Jeg er imponert, mor, over alt det du sto for, alt det du sto i og alt det du klarte å gjøre ut av det livet du fikk tildelt. Kjære mor Takk for et liv med grenseløs kjærlighet og fantastiske minner. Å hoppe etter deg, blir som å hoppe etter Wirkola, og det går jo ikke. Vi har store sko å fylle, og som familie samlet sett kommer vi til å gjøre vårt aller beste til å ta vare på hverandre og vedlikeholde gode tradisjoner i sann Næssan-ånd. Stol på det! -Gi gass, sa far, og jommen gjorde du ikke nettopp det, helt til det aller siste. Du ga alltid 100% til de rundt deg, men ikke alltid like mye til deg selv. Hvil deg nå, mor, og vit at du lever videre i hjertene våre.

Kjære snille, gode mor. Alt du ville var å være sammen med oss i familien. Du var også aktiv i politikken og losjen, blant annet, men familien kom først. Jeg flyttet så langt bort, men har alltid vært mer enn velkommen hjem. Du vasket så det skinte før jeg kom med jentene mine, og du hadde ferske rundstykker klare. Hver eneste morgen før noen andre var oppe, hadde far, du og jeg, og etterhvert bare du og jeg, lange samtaler over frokosten som kunne strekke seg til nærmere lunsj. Disse samtalene med deg er noe av det jeg savner mest. Du var så empatisk, filosofisk, intelligent og morsom og vi hadde de beste samtalene sammen, du og jeg. Til lunsj kom gjerne alle i familien innom, alle var velkomne. Du har vært samlingspunktet for oss, mor. Takk for alt du har gjort for meg og alle i familien. Jeg føler at din skjøre, vakre sjel lever videre i oss barn, barnebarn og oldebarn men jeg savner deg allikevel så mye. Hvil i fred med far

Mormor, Ord blir fattige og savnet er stort. Takk for at du lærte meg hvor viktig familie er. Takk for at du lærte meg at man aldri skal gi seg når man virkelig brenner for noe. Takk for at du lærte meg om nøysomhet og at alle mennesker er like mye verdt. Du lærte bort ordtak som: «Nei, nå skal de fattige ha wienerbrød». Jeg husker godt hvor viktig det var for deg å slå av en prat med mennesker i alle livsfaser, samt givergleden i møte med mennesker som hadde falt utenfor samfunnet. Du var et stort forbilde på mange områder. Takk for alt du har gjort og vært for meg. Håper du hviler godt sammen med morfar️!

Fantastiske manman til fineste Margot. God reise inn i evigheten, og takk for at jeg fikk kjenne deg , og hele den fine familien din.