Terje Rafdal

En siste hilsen.

Det er bare så utrolig trist at vår kjære Terje, kongen av Telemarkski og gamle venn er død. Jeg var så heldig å tilbringe glade studiedager, med mye moro og utallige timer på telemarkski i Vassfjellet og toppturer lengre til fjells, med Terje, før vi reiste til Frankrike. Vi var en god gjeng som kom sammen den vinteren i Les Deux Alpes for 30 år siden, men vi gikk ulike veier etter det. Terjes vei var naturlig nok preget av ulykken. Jeg husker så godt at han sa til meg på sykehuset i Frankrike, "jeg vet ikke helt hvordan dette skal gå. Du vet det, Mari, jeg har jo aldri vært spesielt glad i å samle på frimerker". Typisk Terje slik jeg kjente ham. Herlige skråblikk og tørre kommentarer. Akkurat som veien videre ble typisk ham, imponerende, med en idrettskarriere som rullestolbruker som få kan matche, samtidig som han kjørte på (bokstavelig talt) med et innholdsrikt liv med venner, hobbier og jobb. Jeg var ikke en del av Terjes liv de siste årene annet en sporadisk kontakt. Men det nære vennskapet i studietiden og i årene som fulgte, våre mange og lange samtaler, om alt og ingenting, dype og tullete, alt han har lært meg (også som trener den tiden jeg var så heldig å få være med ham på Telemarkslaget til NTH) har betydd mye for meg og fulgt meg gjennom livet. Hans imponerende motor har vært til stor inspirasjon, og jeg er helt sikker på at han har gjort en forskjell i livet til svært mange han har møtt på sin vei. Han var rett og slett en kjernekar som fortjener all ære. At livet hans ble så alt for kort er bare noe skikkelig dritt og utrolig trist. Anne og jeg hadde akkurat begynt å snakke om å samle Ski Memory-gjengen igjen - og jeg skulle plukke opp telefonen til Terje for å høre om hva han tenkte om en Hemsedalstur. Det rakk jeg ikke. Og nå vil det heller aldri bli det samme igjen uten Terje. Du vil bli savnet, gamle venn️

Vi var 7 unge studenter som ble kjent i Trondheim høsten 1986. Livet var veldig fint disse årene, og vi ville derfor holde kontakten da studietiden var over. Slik ble «Det Celebre Selskap av Fremsynte Unge Menn» stiftet, og etterpå møttes vi nesten hvert år i 33 år! God mat, øl, vin, brennevin og tullprat i Trollheimen, i Trondheim, i Oslo, i Nordmarka, på Sjusjøen, i Rondane, under Galdhøpiggen og på Toten. Vi var 7 og nå er vi bare 6. Takk for fine stunder og gode minner, Terje. Du vil bli dypt savnet! Fra Odd Are Svensen, Stein-Ove Hjortland, Nils Vingdal, Arne Martin Solli, Ronny Kristoffersen og Jan Strande Ødegårdstuen for DCSaFUM

Terje, du vil bli dypt savnet. Vi har hatt mange flotte kjøreopplevelser og fine stunder sammen. Jeg kalte deg min «ledestjerne», og det har flere betydninger. Du var en ener på «lead» og førte oss som lå bak deg trygt frem til destinasjonen. Jeg har et mål om å bli en like dyktig sjåfør som deg. Du var alltid positiv og i godt humør tross dine utfordringer. Et eksempel til etterfølgelse. Du delte villig din kunnskap om vår biltype til meg som var fersk i miljøet. Min første høsttur med denne herlige gjengen var i 2016. Etter det har vi vært på utallige turer sammen i vårt vakre land. Vår neste tur går til Italia. Vi hadde planleggingsmøte før Påske hjemme hos deg. Nå blir du med meg Terje i ånd og i sjel. Varme tanker til familien. Hvil i fred.

Tusen takk for alle musikkveldene, Terje. Du vil bli savnet i lang, lang tid.

Tusen takk for alle gode minner Terje. Hvil i fred.

Takk for flotte turer og bekjentskapet. Vi tar vare på de gode minnene og sender våre varme tanker til familien. Hvil i fred . .

Kjære Terje Takk for gode minner. Vi var romkamerater på BSHSB og delte tjenestested i Kristiansand. Jeg husker deg som en humørspreder av rang og en kunnskapsrik og artig diskusjonspartner. Hvil i fred, Terje.

Takk for ditt mangeårig bidrag til Rullestolcurlingen i Norge. Med et Paralympics og 3 VM, vil bli husket som en positiv bidragsyter i miljøet i tillegg til en god spiller.

Kjære gode venn og forbilde. Du vil alltid være med meg som et ideal på hva livet egentlig skal være og hvordan man skal håndtere gleder og sorger i livet. Hvil i fred kjære Terje